ORDLISTE

BEGREPSORDLISTE

KLIMAGASSUTSLIPP I HALSA

FORDELING AV KLIMAGASSUTSLIPP: HVOR TRYKKER SKOEN?

Dagens klimagassutslipp i en kommune gir en indikator på hvor utslippskuttene kan skje. Grafen viser direkte klimagassutslipp i Halsa, 2017, fordelt på utslippskilder. Tallene i begge grafene er hentet fra kommunefordelt utslippsstatistikk hos Miljødirektoratet. 

HISTORISKE UTSLIPP OG UTSLIPPSMÅL (TONN CO2)

Klimagassutslipp i Halsa de siste årene, samt utslippsmål for 2030 og 2050 forutsatt at kommunen skal oppfylle sin del av nasjonale mål. Grafene er ikke justert for opptak av CO2 i skog, dyrket mark og annen arealbruk. Miljødirektoratet har en egen statistikk for arealbruk.

FRAMTIDENS KLIMA I MØRE OG ROMSDAL

Hva slags klimaendringer kan vi vente oss? Denne klimaprofilen oppsummerer hvilke konkrete utslag klimaendringene kan gi i Møre og Romsdal fram mot slutten av århundret. Profilen er basert på et scenario der de globale klimagassutslippene fortsetter i samme takt som de har gjort de siste tiårene. Klimaprofilen er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter.

  • Økt sannsynlighet
  • Mulig økt sannsynlighet
  • Uendret forekomst eller mindre sannsynlig
  • Usikkert
  • Kraftig nedbør
    Kraftig nedbør
  • Regnflom
    Regnflom
  • Jord-, flom- og sørpeskred
    Jord-, flom- og sørpeskred
  • Stormflo
    Stormflo
  • Tørke
    Tørke
  • Isgang
    Isgang
  • Snøskred
    Snøskred
  • Sterk vind
    Sterk vind
  • Kvikkleire-skred
    Kvikkleire-skred
  • Fjellskred
    Fjellskred
  • Steinsprang og steinskred
    Steinsprang og steinskred
  • Snøsmelte-flom
    Snøsmelte-flom
Du finner hele klimaprofilen på www.klimaservicesenter.no

HVORDAN KAN KLIMARISIKO RAMME NÆRINGER SOM ER VIKTIGE FOR HALSA?

Skatteinntekter fra innbyggerne utgjør en viktig del av kommunens budsjett. Derfor er kommunene avhengige av at næringslivet i minst mulig grad rammes av klimaendringene (fysisk klimarisiko) og samtidig klarer seg godt i overgangen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). I oversikten nedenfor har vi listet opp de næringene som sysselsetter flest i Halsa og som vi mener kan bli berørt av klimarisiko. Spørsmålene i tabellen er ment som et utgangspunkt for dialog med det lokale næringslivet. Vi har forsøkt å indikere alvorlighetsgraden på et overordnet nivå, men anbefaler at man gjør en egen vurdering av alvorlighetsgrad ut ifra den lokale konteksten.

Utvalget er basert på SSBs statistikk over sysselsetting i Halsa (tabell 08536). Du kan lære mer om hvordan vi har plukket ut næringene i metodenotatet.

Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad Risiko med høy alvorlighetsgrad Risiko med middels alvorlighetsgrad

Fysisk risiko

Risiko Konsekvenser
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, f.eks. tørke, ekstrem nedbør, flom, stormer eller havnivåstigning, for risikoen for mer erosjon, mengden og kvaliteten på avlinger, spredning av (nye) plante- og dyresykdommer?
Endring i værmønstre
Hva innebærer endring i værmønstre for vekstsesongen og overvintringsforholdene for planter? Hva ville klimarisiko i andre land innebære for tilgang til importerte råvarer, f. eks. soya?
Klimaendringer i andre land
Hva ville klimarisiko i andre land innebære for tilgang til importerte råvarer, f. eks. soya?

Overgangsrisiko

Risiko Konsekvenser
Strengere regulering / høyere prising av klimagassutslipp
Hva vil fremtidige reguleringer for å redusere utslipp av klimagasser eller en høyere pris på utslipp innebære for maskinparken?
Endrede konsumentpreferanser
Hvordan kan lavere etterspørsel etter animalske produkter (kjøtt, meieriprodukter) påvirke jordbruket i kommunen?
Fiske, fangst og akvakultur
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad Risiko med høy alvorlighetsgrad Risiko med middels alvorlighetsgrad

Fysisk risiko

Risiko Konsekvenser
Havtemperatur
Hva innebærer økningen i havtemperatur for oppdrettsnæringen, f.eks. mtp. laksens opptak av fôr. Hva innebærer økning i havtemperatur for fiskeri, f.eks. endringer i nøkkelarter, artssammensetninger og endrede næringskjeder, bevegelser i fiskebestander?
Klimarisiko i soyaproduserende land
Hva innebærer klimaendringer i andre land for tilgang til sertifisert soya til fiskefôr?

Overgangsrisiko

Risiko Konsekvenser
Strengere regulering / høyere prising av klimagassutslipp
Hva vil fremtidige reguleringer for å redusere utslipp av klimagasser eller en høyere pris på utslipp innebære for bruk av dieselaggregater og båter med kun forbrenningsmotor, eller kostnadene ved transport til kunder, særlig på flyfrakt?
Varehandel
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad Risiko med høy alvorlighetsgrad Risiko med middels alvorlighetsgrad

Fysisk risiko

Risiko Konsekvenser
Utover lokalisering av virksomheter er det ingen åpenbare fysiske risikofaktorer for denne næringen.

Overgangsrisiko

Risiko Konsekvenser
Tiltak for å redusere biltraffikk
Hva innebærer tiltak for å redusere biltraffikk, f.eks. flytting av traffikknutepunkter eller bomstasjoner, for plassering av kjøpesentre?
Sirkulærøkonomi
Hva innebærer overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering for detaljhandelen?
Transportmiddelindustri ellers
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad Risiko med høy alvorlighetsgrad Risiko med middels alvorlighetsgrad

Fysisk risiko

Risiko Konsekvenser
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, f.eks. tørke, ekstrem nedbør, flom eller havnivåstigning for kravspesifikasjoner for bygging av skip, båter, oljeplatformer og moduler, og annet flytende materiell?

Overgangsrisiko

Risiko Konsekvenser
Redusert etterspørsel pga. lavere aktivitet og utfasing av olje- og gassvirksomhet
Hva vil det innebære hvis etterspørselen etter olje- og gass relaterte skip, platformer eller borrerigger faller pga. redusert aktivitet og utfasing på sikt av olje- og gassvirksomheten?
Landtransport og rørtransport
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad Risiko med høy alvorlighetsgrad Risiko med middels alvorlighetsgrad

Fysisk risiko

Risiko Konsekvenser
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig økt nedbør, økt nedbørsintensitet, flommer og overvann, endrete fryse-tine-sykluser eller flere skredhendelser for slitasje og skadeomfang på transportinfrastruktur og mengde trafikkavbrudd?

Overgangsrisiko

Risiko Konsekvenser
Overgang til nullutslipp i transportsektoren
Hva innebærer bompenger, nullutslippssoner og veiprising for gods- og persontransport med fossildrevne motorvogn? Hva vil det innebære hvis kunder av transporttjenester, f.eks. godstransport på vei, i økende grad etterspørr løsninger med lavere utslipp?

HVORDAN KAN KOMMUNEN HÅNDTERE KLIMARELATERT RISIKO?

En helhetlig håndtering av klimarisiko krever samarbeid på tvers av fagfelt og organisasjonsnivåer for å knytte sammen analyse og utredning av risiko, planlegging av strategier og tiltak, og beslutning av tiltak, målsetninger og investeringer. I trinnene nedenfor finner du innspill til hvordan håndtering av klimarelatert risiko kan bakes inn i kommunens prosesser på politisk og administrativt nivå. Spørsmålene er ment å invitere til diskusjon. Nederst i hvert trinn finner du lenker til andre ressurser som kan være nyttige for kommunen i dette arbeidet.

Tekstene på denne siden er en kortversjon av rapporten "Klima, risiko og bærekraftig utvikling i kommunene" som CICERO har skrevet på oppdrag fra KBN. Rapporten kan lastes ned her.

TRINN 1: Lokal forståelse av klimarisiko Første bud er å etablere en forståelse for hva klimarisiko er blant beslutningstakere i kommunen.

Et viktig utgangspunkt for arbeidet med kommunal klimarisikohåndtering er å etablere en god forståelse av hva som ligger i begrepet klimarisiko. En slik forståelse innebærer en oversikt over det samlede utfordringsbildet knyttet til klimaendringer, klimapolitikkk, teknologisk utvikling og andre klima-relaterte drivere for endring.

Innledningsvis vil det være sentralt å skape en forståelse av hvordan klimarisiko berører både kommuneorganisasjonen (totalt og de enkelte deler), lokalsamfunn og næringsliv.

Denne fasen i prosessen vil også innebære å skape en felles forståelse for hvorfor det er relevant å sette klimarisiko på den lokalpolitiske dagsorden. Samtidig tydeliggjøres det at kommunestyret lokalt har et overordnet ansvar for både bærekraft og samfunnssikkerhet.

I denne fasen kreves det ikke at det gjøres nye utredninger eller kartlegginger. Tvert imot kan det være en styrke å bruke det som finnes av både kunnskapsgrunnlag i dag, og fokusere på å etablere en omforent forståelse av det utfordringsbildet som er knyttet til klimaendringene. Da risikerer man heller ikke å miste fokus f. eks. ved å starte for tidlig med å måtte ta beslutninger om hvilke saker som skal gjennomføres. Fasen er dermed godt egnet til å sette lokal klimarisiko på den politiske dagsordenen med beskjedne ressurser.

Arbeidsform

Denne fasen kan organiseres svært enkelt, men det kreves at det settes av noe tid til temaet. En egnet arbeidsform kan være politisk(e) temamøte(r) hvor klimarisiko settes på dagsorden.

Møtene kan legges opp som en åpen samtale og være rettet mot å skape en forståelse av hva klimarisiko innebærer og på hvilken måte klimarisiko er en utfordring det bør arbeides videre med i kommunen.

Et slik møte kan gjerne ha innledende orientering om temaet fra administrasjonen og/eller eksterne ressurspersoner. Det kan også lages en sammenstilling av relevante materiale (tilpasset den enkelte kommune) som sendes ut i forkant av møtene.

Et temamøte om klimarisiko kan gjerne inngå som en del av en prosess fram mot vedtak av kommunal planstrategi, kommuneplan (samfunnsdel og/eller areal), sak om samfunnssikkerhet og beredskap (f.eks. ved behandlingen av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse) eller i forbindelse med behandling av økonomiplan/budsjett. Forberedelse og oppfølging av temamøter vil være en naturlig del av administrativ ledelses ansvar.

Det er i denne fasen ikke nødvendigvis behov for andre vedtak enn at saken tas til orientering og/eller at det legges opp til at det arbeides videre med en mer konkret kartlegging av lokal/regional klimarisiko.

Aktuelle spørsmål

  1. Hva legger kommunen i begrepet klimarisiko?
  2. Hvilken rolle spiller klimarisiko i kommunens visjon og planer om en bærekraftig samfunnsutvikling?
  3. Har kommunen et samlet utfordrings- og mulighetsbilde knyttet til klimaendringene?
  4. Hvilke klimarisikoer er en del av kommunens samlede utfordrings- og mulighetsbilde knyttet til klimaendringene i dag (se kapitel Hva er klimarisiko – hvordan blir det til finansiell risiko)
  5. Har kommunen en strategi for omstilling til lavutslippssamfunnet som ser på både kommunale aktiviteter og næringslivet?
  6. Hva er status i kommunens arbeid med tilpasning til fysisk klimarisiko?
  7. Hvilke forhold tilsier at klimarisiko bør settes høyere på den lokalpolitiske dagsorden?

RESSURSER

TRINN 2: Kartlegge risikobildet En god, kunnskapsbasert oversikt over hva slags klimarisiko kommunen er eksponert for, er et viktig verktøy i det videre arbeidet.

For å arbeide kunnskapsbasert og legge grunnlag for gode beslutninger er det nødvendig å kartlegge klimarisiko. Kartlegging bør omfatte alle de ulike risikofaktorene og både har et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og også omfatte mer sammensatte hendelsesforløp. Scenarioanalyser kan være nyttige verktøy i dette arbeidet.

I denne fasen vil kommunen, så langt det er praktisk mulig, kartlegge eget risikobilde. Det vil her være mulig å trekke på eksisterende grunnlagsmateriale som f. eks. ROS-analyser eller klima- og energiplaner og bruke dette for å kartlegge det samlede klimarisikobildet. En slik kartlegging vil samtidig kunne avdekke behov for supplerende kunnskapsgrunnlag og dermed fungere som grunnlag (kravspesifikasjon) for supplerende utredninger.

Kartlegging kan skje gjennom en konkretisering av aktuelle klimarisikofaktorer samt en vurdering av hvordan ulike risikofaktorer kan påvirke hverandre (f.eks. næringer, arbeidsplasser, fraflytting, arealplanlegging). Samtidig kan det være behov for å drøfte hvilke risikofaktorer og konsekvenser som per i dag vurderes som mindre relevante, men som kan bli viktigere lengre fram i tid. 

Scenarier for klimapolitikk og klimaendringer

Siden det kan være veldig vanskelig å si noe om sannsynligheten for at en risiko inntrer, særlig på lang sikt, kan man bruke scenarioer. Scenarioer er framtidsbilder med ulike "pakker" av antagelser over hva som kan skje. For å kartlegge risiko er det hensiktsmessig å se på alle mulige scenarioer og utviklinger, altså inkludert worst case-scenarioer. De nye statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fastslår at "høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn" når kommunen skal vurdere konsekvenser av klimaendringene.

Basert på et scenario med høy karbonpris kan kommunen vurdere i hvilken grad man lokalt er eksponert for overgangsrisiko, f.eks. i form av bedrifter med høyt klimafotavtrykk som kan bli påvirket av karbonprisen. Her er det viktig å skille mellom eksponering og sårbarhet: En virksomhet med høyt klimafotavtrykk kan likevel ha høy tåleevne for en en høyere karbonpris.

Scenarioer kan være krevende å sette seg inn i. Spørsmålene som er angitt for de ulike næringene i kommunen (over) kan være relevante å ta med i en scenarioanalyse for å vurdere klimarisikoen for det lokale næringslivet.

Det regjeringsnedsatte Klimarisikoutvalget anbefaler i NOU 2018:17 at staten etablerer og vedlikeholder et sett scenarier for bl.a. oljepriser, CO2-priser og kostnadsutvikling som kan benyttes i stresstesting av offentlige investeringer. 

Aktuelle spørsmål

  1. Hva er de viktigste fysiske klimarisikoene kommunen står overfor, i dag og frem i tid?
  2. I hvilken grad tar vedlikehold av eksisterende og planlegging av ny infrastruktur hensyn til forventete effekter av varmere klima (f.eks. vannrensning, dimensjonering vann- og avløp, plassering av nye bygninger/arealutvikling)?
  3. I hvilken grad er kommunen utsatt for ansvarsrisiko (risiko for søksmål) som skyldes klimaendringer?
  4. Hvilke næringer og bedrifter i kommunen er eksponert for fysisk risiko i form av økt ekstremvær, endringer i værmønster eller økning i havtemperaturen?
  5. Hvilke enkeltnæringer og bedrifter i kommunen er eksponert for overgangsrisiko i form av økt karbonpris (f. eks. 55 euro per tonn CO2 i 2025), overgang til sirkulærøkonomi, endret konsumentadferd, teknologisk innovasjon med lavere klimaforavtrykk hos konkurrenter, lavere etterspørsel pga. redusert aktivitet i fossile næringer eller fossil drevne sektorer, som transport?
  6. Hvilke av de eksponerte næringene er i mindre grad i stand til å tilpasse (ved fysisk risiko) og omstille (ved omstillingsrisiko) seg og er derfor sårbare? Hvilken rolle spiller disse næringene i den lokale økonomien, hvor mange arbeidsplasser er knyttet til dem?
  7. Tar arealplanlegging hensyn til risikoen at næringer og bedrifter som er eksponert og sårbare for overgangsgsrisiko kan bli rammet av denne risikoen, som kan medføre redusert aktivitet og fraflytting?
  8. Hva ville omstilling til et lavutslippssamfunn medføre for både eksisterende, og planlagte kommunale infrastruktur når det gjelder dimensjonering og plassering (f.eks. overgang til sirkulærøkonomi og konsekvenser for avfallshåndtering)?
  9. Har kommunen definert omstillingsmål, f.eks. redusere biltrafikk? Kan politisk eller offentlig misnøye og motstand bli til et hinder for å gjennomføre tiltak og nå disse målene?
  10. I hvilken grad anses klimaendringer i andre deler av verden å være en del av kommunens risikobilde? Er lokale bedrifter eksponert for slik risiko mtp. forsyningskjeder?
  11. I hvilken grad belyser foreliggende ROS-analysen kommunes klimarisikobilde?

RESSURSER

TRINN 3: Drøfte klimarisiko Før viktige beslutninger tas, må eksisterende og ny kunnskap om klimarisiko drøftes i kommunestyret, i administrasjonen og med innbyggerne.

Kartleggingen av klimarisikobildet vil danne grunnlag for en drøfting av hvordan kommunen skal forholde seg til det utfordringsbildet som foreligger. Arbeidet med kommunens planstrategi kan være en god plattform for å drøfte klimarisiko.

I denne fasen er målet både å klargjøre hva som kan være prioriterte satsningsområder, men også dilemmaer og målkonflikter. Et eksempel kan være at stedsutvikling rettet mot omstilling til lavutslippssamfunnet samtidig kan innebære fortetting og/eller bygging nær sjøen. I denne fasen vil det også være vesentlig at det drøftes hvordan videre arbeid skal legges opp både internt i kommuneorganisasjonen og når det gjelder samhandling med innbyggere, næringsliv, regionale myndigheter mv.

I denne fasen vil det kunne avtegne seg utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltak, f.eks. knyttet til kompetanse, kapasitet eller finansiering.

Det vil i denne fasen også kunne drøftes om klimaomstilling og -tilpasning også skal integreres sterkere i kommunens arbeid med dialog og kommunikasjon. Dette kan være avgjørende for å sikre god innbyggerdialog, legge grunnlag for samarbeid og for at tiltak for å håndtere klimarisiko gis bred tilslutning og reduserer gjennomføringsrisiko. Klimakommunikasjon kan også gi et utgangspunkt for ulike former for medvirkning og deltakelse både i befolkning og næringsliv og bringe klimarisikoarbeidet fra «paper to people».

Arbeidsform

Drøfting kan skje i politiske temamøter som gjerne kan inngå som en del av sentrale plan- og beslutningsprosesser (kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, arealdelen i kommuneplanen, økonomiplan/budsjett mv).

Alle kommuner skal første år i ny kommunestyreperiode (f.eks. i 2020) utarbeide en oppdatert planstrategi (jfr.  § 10-1 i Plan- og bygningsloven). Vurdering av klimarisiko vil da kunne inngå som en del av grunnlag for en helhetlig lokal politikk for klimatilpasning og omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette knytter også an til kommunestyrenes ansvar for å sikre at kommunen har ivaretatt samfunnssikkerhet og bidra til en bærekraftig utvikling (jfr. formålsparagrafen i Plan – og Bygningsloven).

Drøftingsfasen kan således også være en god anledning til å styrke planstrategien som en strategisk plattform for kommunens arbeid med klimarisikohåndtering. 

I denne fasen vil det ofte være hensiktsmessig at det i tilknytning til saken utarbeides et drøftingsgrunnlag hvor de faglige vurderingene oppsummeres og både utfordringer og muligheter for kommunene drøftes. I denne fasen er det primære målet å etablere et felles grunnlag for at det neste fase kan tas beslutninger om prioritering tiltak.

Aktuelle spørsmål

  1. Hva peker seg ut som de viktigste utfordringene for kommunen når det gjelder klimarisiko?
  2. Hvilke dilemmaer står kommunen overfor i valget mellom klimatilpasningstiltak og strategier rettet mot omstilling til lavutslippssamfunnet?
  3. Hva synes å være kommunes hovedutfordringer når det gjelder virkemidler for å håndtere de ulike typer klimarisiko?
  4. Hvordan bør kommune organisere arbeidet med klimarisikohåndtering, herunder bruke mulighetene for å ha en dialog med næringslivet?
  5. Hvor godt er arbeidet med håndtering av klimarisiko integrert i kommunens planlegging og plan- og byggesaksbehandling?
  6. I hvilken grad er det behov for en grundigere kartlegging av klimarisiko?

RESSURSER

TRINN 4: Beslutninger og gjennomføring Den største utfordingen er å omsette kunnskap til forpliktende beslutninger og konkrete handlinger.

For å sikre gjenomføring av tiltak som reduserer klimarisiko er det viktig at strategier og ressursdisponering er koordinert. Mål og handlingsplaner må henge sammmen med arealplanlegging, budsjett og investeringsplan. Noen kommuner setter opp et eget klimabudsjett for å sikre at gode tiltak blir gjennomført.

På grunnlag av kommunens drøftinger av klimarisiko vil det være grunnlag for å utarbeide forslag til hvordan konkrete tiltak bør prioriteres. Det er avgjørende at man sikrer beslutninger som gir ressurser og mandat for gjennomføring.

Tiltakene kan være knyttet til både kompetanseutvikling, endret organisering, fysiske tiltak (infrastruktur mv.), finansiell kapasitet samt styrket involvering av aktører og ressurser i lokalsamfunnet.

Beslutninger tas i hovedsak gjennom avklaring av rammer for den fysiske utviklingen i kommunen (planarbeid iht. Plan- og bygningsloven) og i forbindelse med vedtak av økonomiplan/budsjett. Dette betyr at det vil være rådmannens ansvar å sikre at resultatet av kommunes drøftinger av håndtering av klimarisiko manifesteres som konkrete forslag til beslutninger i arealplaner og budsjetter. I praksis vil det si at prioritering av klimarisikohåndtering må drøftes opp mot andre hensyn. Her kommer forarbeidet og forankringen av klimarisiko-kunnskapen til sin rett.

For at tiltak skal bli gjennomført må det også lages forslag til hvordan tiltakene skal finansieres, herunder forutsetninger som kommunen legger når det gjelder finansiering og låneopptak.

 

Arbeidsform

I denne fasen vil ansvaret ligge hos rådmannen når det gjelder å lage beslutningsgrunnlag til politisk behandling. I praksis vil det ofte være ansvarlig for arealplanleggingen og for kommunens økonomiplanarbeid som sikrer at vurderinger knyttet til klimarisiko også kommer til uttrykk som konkret rammer og prioriteringer. Dette vil være en fase hvor det kan være avgjørende at administrativ ledelse, og spesielt rådmannens ledergruppe, er godt koordinert.

Noen kommuner har begynt å sette opp egne klimabudsjett for å sikre at konkrete klimatiltak blir gjennomført. I Oslo kan for eksempel bystyret bare vedta budsjettplaner som vil gi utslippskutt i samsvar med klimastrategien. På denne måten får klimatiltak høy prioritet i budsjettforhandlingene.

Aktuelle spørsmål

  1. Hvilke områder i kommunen skal tillates utbygget?
  2. Hvilke kommunale investeringer skal gjøres i infrastruktur?
  3. Er det tilstrekkelig belyst hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko kan påvirke planlagte områder og investeringer?
  4. Hvordan skal kommuneorganisasjonen styrkes for å kunne håndtere klimarisiko (stillinger, kompetanseutvikling, endringer i organisering mv), særlig angående risikoer som går på tvers av sektorer, f.eks. omstillingsrisiko for næringslivet, konsekvens for sysselsetting og befolkningsvekst, konsekvens for arealutvikling og dimensjonering av ny infrastruktur?
  5. Hvilke virkemidler skal kommunen ta i bruk for å bidra til omstilling i lokalt næringsliv?
  6. Hvilke tiltak skal gjennomføres for å forebygge fysisk risiko (sikre klimatilpasning)?
  7. Hvordan skal kommunen utvikle samhandling og samskaping lokalt for å håndtere klimarisiko?
  8. Hva skal være førende når kommunen skal sikre finansiering av tiltak rettet mot å håndtere klimarisiko?

RESSURSER

TRINN 5: Oppfølging Eller: Begynn fra toppen igjen!

Håndtering av klimarisiko er ikke en enkeltstående prosess, men et gjentakende arbeid som vever seg inn i stadig nye deler av kommunens vurderinger og beslutninger.

Omstilling til lavutslippssamfunnet og håndtering av fysisk klimarisiko er en betydelig utfordring for norske kommuner. Håndtering av klimarisiko kan derfor mer hensiktsmessig sees som en innovasjons- og læringsutfordring med behov for løpende oppfølging for å kunne drøfte både erfaringer, endret utfordringsbilde og nye muligheter. Dette betyr at både kunnskap og erfaringer kan utvikles på en måte som gjør kommunen mer fleksibel og tilpasningsdyktig overfor endringer, noe som også kan gi mer robuste lokalsamfunn.

 

Arbeidsform

For å sikre løpende oppfølging vil det være naturlig at det i forbindelse med kommunens resultatvurderingsarbeid gjøres en vurdering av effekten av tiltakene som er iverksatt, f.eks. i forbindelse med kommunens årsrapportering. Her kan det også drøftes hvilke behov som det er viktig å adressere i arbeidet med klimarisikohåndtering framover .

For å konkretisere resultater vil man i denne fasen også kunne bruke nøkkeltall eller indikatorer som et virkemiddel for videre prosess. Utarbeidelse av indikatorer vil samtidig være et virkemiddel for å styrke kunnskapsgrunnlaget (f.eks. gjennom utredninger eller evalueringer) og skape økt forståelse for betydningen av lokal håndtering av klimarisiko.